|
|
|
|
|
|
Alex Lehmann
Filmvitar Alex
Lehmann.
Bachelorgrad i Media Arts frå London.
Titttel på program:
Historisk perspektiv på filmkunst
Formål på programmet:
"Film er på mange måter en refleksjon på 1900-tallet. Vi ser
på film fra et historisk og teoretisk perspektiv, for å se
hvordan filmspråket utviklet seg, samt dens refleksjon av
samtiden".
Alex
kjenner
godt til filmhistoria frå Hollywood frå 30-talet og fram til
i dag, den franske nye bølgja på 60-talet, italiensk og
japansk film etter andre verdenskrig, frå 1945 til 1960 og
Europeisk Modernisme på 60 og 70-talet. Han er godt kjent i
dei ulike populær sjangarane, og då særskilt
science-fiction, skrekkfilm og noir.
Alex har også spesialiasert seg i kunskapen om fleire
regissøar som til dømes Ingmar Bergman, Andrey Tarkovsky,
Satyajit Ray, Stanley Kubrick, Douglas Sirk, Alfred
Hitchcock, Billy Wilder, Akira Kurosawa, Kenji Mizoguchi,
David Cronenberg og Jean-Luc Godard.
Den største lidenskapen hans er manusskriving.
|
|
Forelesningsplan
Til toppen
Uke 1: Film og fortellerteknikk
Torsdag 8. juli : Jaws
(Steven Spielberg, 1975)
Tema: Hvordan forteller film? Vi ser på flere filmer,
The Godfather,
filmene til Sidney Lumet og Billy Wilder, men hovedsakelig
Jaws. Hvordan
igjennom struktur og karakterutvikling disse filmene
forteller historiene sine mest effektivt,samt andre
teknikker filmene bruker.
Laurdag 10. juli: Dog Day Afternoon (Sidney Lumet, 1975)
Tilbake
|
|
Uke 2: Europeisk Modernisme: Italia
 Torsdag
15. juli:
L’eclisse (Michelangelo Antonioni, 1962)
Tema: Andre verdenskrig hadde stor
innvirkning på Europeisk film, da spesielt i
Italia, hvor nyrealismen ble populær da
krigen sluttet i 1945, men selv allerede i
1943 med filmen Ossessione (Luchino
Visconti, 1943) hadde denne typen
filmskapning begynt å utvikle seg.
Nøkkelfigurer som Roberto Rossellini og
Vittorio De Sica var fremst innen Italiensk
film etter krigen. Mot slutten av
1950-tallet begynte både Europeisk og
Italiensk film å få et mye mer moderne
uttrykk og utviklet seg til en kunstform som
utforsket eksistensiale problemer og den
sosiale strukturen i Europa. I Italia var de
fremste Visconti, Fellini og Antonioni.
|
|
Laurdag 17. juli: La Dolce Vita (Federico
Fellini, 1960)
Tilbake
|
|
|
Uke 3: Europeisk Modernisme: Frankrike
Torsdag
22. juli:
A
bout de souffle (Jean-Luc Godard, 1960)
Tema: Ledet av teoretikeren og kritikeren
Andrè Bazin på midten av 50-tallet kom en
gruppe med unge filmentusiaster fram i
søkelyset i Frankrike på slutten av tiåret.
Godard, Truffaut, Rohmer og Rivette var alle
viktige deler av den Franske Nouvelle Vague
(nybølgen). Det var også disse som utviklet
auteur-teorien og analyserte de klassiske
Hollywood filmene. Men filmene deres er også
kjent, blant annet Godard sin første film
A
bout de souffle og Truffaut’s
Les
quatre cents coups er klassikere i dag.
|
|
Laurdag 24. juli:
Les quatre cents coups (Francois Truffaut,
1959)
Tilbake
|
|
|
Uke 4:
Europeisk Modernisme: Langtagning
I og II
 Torsdag
29. juli:
Zerkalo
(Andrey Tarkovsky, 1975)
Tema: Sovjetunionen var et sterkt fødested for
Europeisk kunstfilm under den kalde krigen,
kommunistene skulle vise at de også kunne skape
kunst på like høyt nivå som resten av Europa. Fremst
av Sovjetiske filmskapere som ble populære utenfor
Sovjetunionen var Russeren Andrey Tarkovsky, som
også var den fremste brukeren og teoretikeren av
langtagningen.
Zerkalo
var hans mest personlige film og også et sterkt
innblikk inn i Russisk liv.
Laurdag 31. juli:
Sátántangó (Béla Tarr,
1994)
Denne fiilmen varer i 7 timar!
Tilbake
|
|
|
Uke
5: Hitchcock
Torsdag 5. aug.:
Notorious (Alfred
Hitchcock, 1946)
Tema: Alfred Hitchcock er en av de mest kjente
filmskaperne som noensinne jobbet i USA.
Notorious
er også kanskje den mest
perfekte
Hitchcock filmen, som viser fram de beste elementene
Hitchcock ble kjent for, blant annet point-of-view
og tensjon.
Laurdag 7. aug.:
Vertigo (Alfred Hitchcock, 1958)
|
|
Tilbake
|
|
Uke
6: Brecht og Film
Torsdag 12. aug.:
All That Heaven Allows
(Douglas Sirk, 1955)
Tema: Brecht
var en Tysk teater regissør og skrev mange skuespill på begynnelsen
av 1900-tallet. Brecht hadde en interessant innflytelse på
Hollywood. Mye av dette kom før andre verdenskrig, da flere Tyske
filmskapere som bodde flyktet til USA og Hollywood når Hitler tok
kontroll over Tyskland. Mange av disse filmskaperne jobbet i
1920-tallet når Brecht var på sitt mest populære i Berlin, og mange
ble også oppfostret i hans teater. Blant annet Douglas Sirk, som tok
til bruk flere av Brecht sine ideer i filmene sine.
Laurdag 14. aug. : Angst essen Seele auf (Rainer Werner Fassbinder,
1974)
Tilbake
|
|
Uke
7: Body Horror
Torsdag 19. aug.:
Alien (Ridley Scott, 1979)
Tema:
Skrekkfilm har alltid vært en interessant sjanger og studere. Mer
enn noen annen sjanger, skrekkfilm har vært fremst i å være et
forvrengt speil av samtiden. På 70 og 80-tallet kom en ny type
skrekkfilm; ”body horror”, hvor det ikke var romvesen med atomiske
våpen eller typiske monstre som Dracula og Frankenstein som var det
som skremte, men kroppen selv, body horror gjorde mennesket i seg
selv svakt, og kroppen mer fysisk enn noensinne.
|
|
Laurdag 21. aug.: The Thing (John Carpenter, 1982)
Tilbake
|
|
Uke
8: Body Horror II: David Cronenberg
 Torsdag
26. aug.:
The Brood (David
Cronenberg, 1979)
Tema: David
Cronenberg var den største og mest innovative regissøren innen body
horror, Cronenberg var også en veldig kontroversiell regissør
grunnet hans voldsomt blodige og voldelige filmer.
|
|
Laurdag 28. aug.: The Fly (David Cronenberg, 1986)
Tilbake
|
|
Uke
9: Film Noir
Torsdag 2. sep.:
Double Indemnity (Billy
Wilder, 1944)
Tema: Mer en
bare en sjanger, noir var en ny stil som utviklet seg i Hollywood
under andre verdenskrig, ofte basert på krimbøker. Kjent for en
estetikk med skygger, høye og lave kameravinkler, samt byens
underverden og kriminalitet ble noir filmer fort populære.
|
|
Laurdag 4. sep.: Out of the Past (Jacques Tourneur, 1947)
Tilbake
|
|
|
|
|
|
|
|
